Nerdehjørnet: MTG Innistrad, første tanker

Regner ikke med at dette innlegget treffer så mange av dere der ute, but what the heck.
Jeg har tatt en raskt titt på noen av de nye kortene som kommer i den nye utvidelsen til samlekortspillet Magic the Gathering. Den kommer om et par uker, og som alltid har Wizards of the Coast teasere og artikler om den kommende utgivelsen.

Utvidelsene kommer nesten alltid i sett av tre, hvorav den første er hoveddelen, og de to neste er mindre deler som er tematisk og regelmessig knyttet til den første. Hovedtemaet for denne "blokken" er horro, med mange vampyrer, zombier og varulver. Vampyrer og zombier har lenge vært en del av Magic, men varulver er nytt. Den forrige blokken var relativt dyster, og brakte meg min favoritt mekanikk til dags dato, infect, og med den nye utgivelsen kommer det mange nye vampyrer jeg kanskje kan putte i vampyrkortstokken min. Gleder meg til det.

I Innistrad kommer det for første gang kort med to sider, ikke delte kort som vi har sett før, men kort som har et vesen på hver side. Det strider litt i mot Wizards retninglinjer om ikke å gjøre ting altfor komplisert, men jeg syns det virker helt greit. Disse nye dual face-kortene ser ut til å kunne fungere bedre enn lignende mekanikker de har forsøkt før, særlig allies. Problemet med slike isolerte mekanikker er at vi gjerne vil ha flere lignende kort, men de kommer aldri. Wizards vurderer hvor populære kortene er i konkurranseformatene sine, og der har vi som casual gamers liten innvirkning. Men, men.

Neste uke legger Wizards ut lister over alle kortene som er med, så jeg kommenterer nok på det da.

Peace out, fellow nerds!

Kommende TV-serier

Lenker til en artikkel fra Filmpolitiet som jeg kanskje burde ta meg tiden til å utdype, men jeg har ihvertfall et par kommentarer. Generelt sett har Sci-Fi-bølgen inntatt TV-skjermen for fullt, med to Sci-Fi-serier produsert av Stephen Spielberg på plakaten.

Falling Skies hadde premiere på Canal+ forrige uke, og første episode var helt grei. Litt gritty og ikke altfor sentimental. I serien er verden invadert av romvesener og menneskeheten gjemmer seg heller enn å kjempe nytteløst mot overmakten. Jeg skal ikke dømme den før jeg har sett et par episoder til, men ettersom jeg falt av både V og Fringe ganske fort og SGU ble kansellert, så kan det hende at denne kan fylle Sci-Fi-behovet mitt frem til det dukker opp noe bedre.

Denne serien med Elijah Wood og en narkoman snakkende hund kan kanskje ta over komediebehovet mitt hvis den er bra nok, og How I Met Your Mother og Big Bang Theory ikke tar seg opp snart.

Once Upon a Time virker ikke veldig fristende bortsett fra et gjensyn med Jennifer Morrison, så vi får sjekke den ut etterhvert. Ringer gir et gjensyn med Buffy aka Sarah Michelle Gellar, men premisset var litt teit. Grimm virker som en kopi av Supernatural, men det kan jo være en bra ting – Supernatural er snart inne i sin kanskje siste sesong, enten i det hele tatt eller med meg som seer.

Terra Nova er den andre Spielberg-serien på plakaten, og det kan jo hende at den mot formodning er verdt å se på, men Spielberg er ingen garanti for min del.

I Luck får vi se Dustin Hoffman og Nick Nolte i en serie om hesteveddeløp. Det kan være bra, og det er moro at kjente filmskuespillere trekker mot TV-skjermen i flokk, men etter Boardwalk Empire (som var litt meh!) så er heller ikke dette noen kvalitietsgaranti.

Men ryktene om at HBO vil filmatisere Neil Gaimans American Gods gir meg gåsehud over hele kroppen. Med suksessen fra Game of Thrones ser det mer trolig ut at de hiver seg på en filmatisering, og denne boken har så mye potensial! Krysser fingre og gleder meg villt!

TV-serie: Treme sesong 1 og 2

Navnet Treme betyr nok ingenting for de fleste og virker som et veldig sært navn på en TV-serie, og her redder nok kvalitetsstempelet HBO serien fra å bli forhåndsdømt. HBO har midasfingre og når de i tillegg skryter av at Treme produseres av mennene bak tidenes beste TV-serie, The Wire, så kunne ikke jeg holde meg unna. Og det angrer jeg ikke på, selv om det tok et par episoder å komme inn i serien.

Treme er et område i New Orleans som er spesielt kjent for musikk, og her tar denne TV-serien både navnet og mye av tematikken fra. Settingen er altså New Orleans noen skarve måneder etter orkanen Katrinas herjinger. Byen er i ruiner og vi tas med inn i hverdagen til forskjellige mennesker som prøver å stable livene sine på beina igjen. Produsentene viste med The Wire at de kunne skildre en fremmed by på en måte som gjør at du kjenner den bedre enn din egen hjemby og fortelle om engasjerende skjebner, og dette gjør de til lags i Treme også.


Men jeg vil tro at det som får deg til å elske eller hate serien, må være musikken. New Orleans er kjent for musikk og mat, og musikken er enklest å formidle gjennom TV-skjermen (selv om maten også er en viktig del). Mange av hovedpersonene i serien er musikere, og enda flere biroller er musikere. Noen av disse fylles av mer eller mindre kjente musikere. Selv er jeg ingen stor jazz-fan, men Treme hadde ikke vært noenting uten det musikalske krydderet, det er som balsam for sjelen, og tematisk må man kunne si at musikken er selve sjelen og livskraften til innbyggerne i New Orleans.

Hvorfor burde du se Treme? Hvis du vil se en dramaserie med engasjerende hovedpersoner og skjebner, lære en fremmed by å kjenne og elske, finne ut om en kultur du ikke ante eksisterte, høre på god og fengende musikk, da er Treme noe for deg.

Serien er langt fra like dystopisk som The Wire, selv om det er mye i New Orleans som ikke er som det skal. Gled deg til gjensyn med Clarke Peters og Wendell Pierce fra The Wire (henholdsvis Lester Freamon og Bunk Moreland), John Goodman (du vet vel hvem han er?), Jon Seda fra The Pacific, inkludert en altfor liten rolle til den fantastiske James Ransone fra Generation Kill.

Økonomi blir stadig mer uforståelig...

Jeg syns det virker skremmende at økonomien til landene rundt omkring i verden er så sammenflettet. Spania er nå i fare, ikke fordi økonomien deres går dårligere, men fordi økonomien til Hellas er skakkjørt. Spanias kredittverdighet lider "by association". Nå skal det sies at dette er fordi banker hvor de har statsgjeld skrur opp rentene, men hvor lurt er det at land har gjeld? USA har enorm gjeld, men har stort sett klart seg fordi de er så store og nekter å betale tilbake penger de skylder bl.a. FN, uten at andre nekter å låne dem penger.

Jeg leser i Aftenposten i dag at Saudia Arabia kommer til å få store problemer fordi de innen 2037 kommer til å bruke all oljen sin selv. Bør det virkelig være problematisk at et land ikke produserer mer av en ressusr enn de bruker selv? Kanskje hvis de ikke klarer å produsere andre ting, slik at de er avhengige av å importere, men nå har de nesten 30 år på å rette opp i denne skjeve ressursfordelingen. Burde ikke det være mulig?

Jeg leste også her om dagen at vi "taper" masse penger fordi oljeprisen har gått ned. Den ligger per i dag på ca. 108 dollar fatet, men jeg husker at den på midten av 90-tallet lå på rundt 20 dollar. Har prisnivået generelt økt med fem ganger siden den gang? Det virker noen ganger som om penger skapes av ingenting, men når den økningen på nesten 90 dollar fatet er spist opp på 15 år, så skjønner jeg at dette ikke er tilfellet.

Jeg vet ikke om jeg skjønner mindre eller mer, men litt skremt er jeg. Etter min mening rår det en viss naivitet i verdensøkonomien. Hellas stolte blindt på at de bare skulle klare å holde seg flytende, og til og med kapitalismens bastion USA har visst heller ikke forstått så mye som de trodde. Norge er i en unik økonomisk posisjon, det er på tide at vi se forbi denne naiviteten og faktisk descifrerer verdensøkonomien, slik at oljefondet ikke renner gjennom sprekkene.

Bok: A Dance with Dragons av George R.R. Martin

Lenge siden jeg har publisert noe her og det beklager jeg. Ikke meningen å legge dette på hylla, og det har jeg ikke gjort heller – det er mer som at jeg sparket av meg skoene under sofaen og tok på noen andre da jeg løp ut døra, også ble de bare liggende der en stund. Anywho, jeg leste altså ferdig den etterlengtede femte boken i A Song of Ice and Fire og det var et gledelig gjensyn.

Det er vanskelig å bedømme en bok man har et så stort fanboy-forhold til, objektivt. Jeg har forsøkt å holde meg nøytral og oppdaget en del småfeil underveis, men ingenting som ødela opplevelsen. Dance er en raskere bok enn de andre, det skjer mer her og stadig flere hendelser blir gjenfortalt gjennom rykter og meldinger med ravn. Det sa seg vel selv at pacingen måtte trappes opp litt, og det var en del ting som måtte skje for å stoppe den status quoen som Martin la opp til i slutten av tredje bok.

Martin har lagt til et par synspunktkarakterer, men her bryter han litt med sin vanlige MO. Ikke at det er galt, han må få lov til å endre den underveis, men vær obs på det hvis du er av den konservative typen. Dette er boken hvor mange ting faller fra hverandre og ting ser en del dystrere ut mot slutten. Det er enkelte steder og hendelser som virker til å miste relevansen sin, mens andre steder tar over. Martin har ikke blitt noe snillere mot karakterene sine, jeg vil heller hevde at han er blitt mer grusom.

Innimellom dukker det opp informasjon som virker til å være plantet der bare fordi Martin trenger den der. Det hadde gitt mer mening om noe av denne informasjonen ble avslørt i de mer tankefulle tidligere bøkene, i bisetninger og tilfeldige samtaler (slik personene fra novellen The Hedge Night dukker opp i Maester Aemons feberprat - les denne forøvrig, og se de tragiske hendelsene som førte til at Westeros gikk til helvete) Dance virker mindre tight enn de forrige bøkene, men med kaos og forvirring kan man vel ikke regne med annet. Avgjørelsen om å dele opp bok fire og fem virker dog ikke særlig rettferdiggjort med denne boken, og om en ti års tid får vi kanskje en revidert utgave av disse?

Det er uansett mange gledelige (mer eller mindre) gjensyn her med Jon, Tyrion, Aria, Jamie, Davos, Theon, Bran, Dany m.fl.

La oss håpe at George ikke klarer å hvile på laubærene fordi HBO snakker om å dele opp den tredje boken i flere sesonger, og får den romslige rumpa si i gir og gir ut den sjette boken snart.