Hvorfor Hobbiten kan mislykkes som filmatisering

Et kontroversielt utsagn, ikke sant? Hobbiten kommer nok til å bli en ålreit kassasuksess, men det er vanskelig å vite om populariteten til Ringenes Herre-filmene kommer til å smitte over eller ikke. Det kan faktisk vise seg å være negativt, i hvert fall hvis Jackson legger seg på den samme linjen i oppfølgerprologen (ja, litt som med Star Wars episode 1-3, kommer Hobbiten en stund etter de originale filmene som har handling etterpå).

Hobbiten er en enklere bok enn Ringenes Herre, og mye av det som gjorde RH til et "mesterverk" er ikke til stede i denne boken. Den er skrevet for barn, og markedsføres nå mot voksne personer som liker å kle seg ut eller fylle den bitte-lille veggplassen mellom en altfor stor TV og gigantiske høytalere med DVD/BD-samlebokser. Jackson bør ikke fokusere på å lage en kopi av RH her, dette er en enklere fortelling som bør bli en action-/eventyrfilm av det gode, gamle slaget. Nå tar jeg dog utgangspunkt i en trailer jeg nettopp så, og som med alle trailere kan det godt være at den gir et annet inntrykk enn selve filmen. Men derfor var jeg også så begeistret da jeg først hørte at Del Toro skulle regissere disse filmene (nok en tabbe - det burde bare være én film) fordi han har et godt grep om horror (men et slapt grep om action, se Hellboy). Jackson kan forsåvidt lage actionfilmer, og jeg håper at Hobbiten blir en slik film.

Alt jeg har sagt ovenfor vil ikke bidra til hvorvidt Hobbiten lykkes i forhold til antall solgte billette/eksemplarer, men det kan godt være at det blir en mye dårligere filmatisering enn Ringenes Herre. Hvem vet, det kan godt hende at den beste dramatiseringen av Hobbiten jeg noen gang kommer til å ha sett var for 8 år siden i Belfast. Men så var den faktisk ganske bra også da!

Film: Drive

Jeg hadde utelukkende hørt gode ting om Drive, og filmen innfridde forventningene. Jeg har bare sett en film av regissør Nicolas Winding Refn før, den noe surrealistiske vikingfilmen Valhalla Rising, en film man kan se paralleller til i Drive (dog forbedret på alle punkter). Ryan Gosling spiller hovedrollen i Drive, og jeg har tidligere bare sett ham i The Notebook, en film som ligger helt på den andre enden av filmsjangerskalaen (altså en øm og fin kjærlighetsfortelling, en av de ultimate jentefilmene). Cary Mulligan kjenner jeg fra Never Let Me Og, som til tross for sine milde, men sentrale science fiction-elementer ligger i samme sjiktet som The Notebook. Jeg liker godt at Refn henter gode dramaskuespillere til Drive og det passer godt fordi filmen er mer karakterdrevet enn de fleste action-thrillere. Mer om det senere. Eller dukker Bryan Cranston fra Malcolm in the Middle og Breaking Bad og Ron Perlman fra Sons of Anarchy, Hellboy, City of Lost Children m.m.m. opp i sentrale roller. Heller ikke de er åpenbare valg for en action-thriller.

Filmen handler om en mann (Gosling) som jobber som fluktbilsjåfør på si, via sin sjef og mentors (Cranston) tilknytninger til underverdenen. Han er en stille figur som tydeligvis venter på en eller annen mening med livet. Han virker til å finne dette hos nabojenta som bor sammen med sønnen sin mens hun venter på at mannen skal slippe ut av fengsel. Filmen bygges forholdsvis sakte opp og det er hele tiden hendelser utenfor hovedpersonens kontroll som driver handlingen fremover, han bare reagerer på den. Og det virker logisk, for han er på ingen måte en agent i sin egen skjebne og er sånn sett en uvanlig actionhelt. Men er dette en actionfilm? Ja og nei. Det viktigste virkemiddelet til Refn, et som Gosling behersker til de grader, er stillhet. Dette var også et virkemiddel i Valhalla Rising og hovedpersonen der var mye den samme, men oppbyggingen i Drive er nesten motsatt (og dermed mer konvensjonell) ved at man bygger opp mot action med stillhet.

Når ting begynner å skje, så skjer dette på en overbevisende måte. Hovedpersonen er på ingen måte et overmenneske, men er smart nok til å utnytte de mulighetene som situasjonen byr på. Det er ikke all handlingen som overbeviser like mye, og motivasjonen virker noe vag, men det er nok en del her som kan sammenlignes med No Country for Old Men. Jeg kunne godt trukket inn Donnie Darko her også, men jeg skal ikke gå for langt inn på det selv om jeg kanskje allerede har røpet alt for mye bare med disse to referansene.

Alt i alt en engasjerende og troverdig film, som til tross for at det ikke er en rendyrket actionfilm, vil appellere hovedsakelig til menn. Men filmen er noen hakk smartere enn ellers i sjangeren. Jeg er glad for at Ryan Gosling fikk sjansen til å spille her fordi det ser ut som han har blitt et stjerneskudd. Han har klart å bryte ut av castinghelvete og er på vei mot A-listestatus. Carey Mulligan har nok også fått mye oppmerksomhet, og det er vel fortjent. Hun gjør et godt motstykke til Gosling, og de er begge gode nok skuespillere til å fylle stillheten i Drive med tungt innhold.

Klassikere - oppsamlingsheat

Long time, no write

Jeg har nettopp pløyd gjennom tre av forlaget Gollancz sine Science Fiction og Fantasy Masterworks-bøker. Jeg har hatt litt blandede opplevelser med serien før, og denne gangen var intet unntak, men jeg syns likevel det er et flott tiltak. Fantasy-serien har 50 titler og SF-serien har i overkant av 70 titler. Ikke alle er i trykk til enhver tid, og noen er vel ute av trykk for godt. De er et fint sted å starte hvis du vil ha med deg noen klassikere innen sjangrene, men det er likevel ingen garanti for at du liker dem. Tidligere har jeg vært mer fornøyd med SF-bøkene i serien enn Fantasy-bøkene. Det har fått meg til å innse at nivået på ideer og skriving er høyere i SF enn Fantasy. De tre bøkene jeg har lest nå er Jonathan Carrolls Voice of our Shadow, Ursula LeGuins The Dispossessed og Patrcia A. McKillips The Forgotten Beasts of Eld.

Jonathan Carroll - Voice of our Shadow (Fantasy Masterworks)
Dette er en velskrevet bok, lettlest og engasjerende, men den er nok litt for perifer for de fleste Fantasy-lesere. Jeg har sikkert ikke skjønt den helt, men bøkene til Carroll kommer høyt anbefalt, så det er mulig det er mer å hente i de andre bøkene hans. Jeg likte å lese boken, men kommer ikke på noe jeg kan anbefale den for, kanskje med unntak av som en leksjon i hvordan man skriver en bok med en flott flyt og oppbygning.

Ursula LeGuin - The Dispossessed (SF Masterworks)
LeGuin er nok mest kjent for de fleste som forfatter av Earthsea-bøkene, udødeliggjort i dårlige TV-filmer og en Studio Ghibli-film, men hun har også et godt rykte som SF-forfatter. Med The Dispossessed skjønner jeg hvorfor. Boken er en overbevisende debatt mellom sosialisme og kapitalisme, uten at den egentlig tar sider i debatten. Hovedpersonen kommer fra en bebodd måne rundt en planet, og de som bor på månen flyttet dit fordi de var tilhengere av en ultimat sosialisme. Kapitlene tar oss med til månen i hans fortid og planteten i hans nåtid. Det er altså en fortelling som handler om hva hovedpersonen gjør på planeten og hans møte med denne kapitalistkulturen, og om hvordan livet er på månen og hva som førte ham til å forlate den. Boken er velskrevet, engasjerende og full av ting å tenke på. Jeg hater å røpe ting, så jeg vil bare si at jeg kan anbefale denne boken. Oppbyggingen er utmerket, med en perfekt balanse der forfatteren røper enkelte ting i nåtid som leseren å vente til at blir forklart i fortidskapitlene.

Patricia A. McKillip - The Forgotten Beasts of Eld (Fantasy Masterworks)
Endelig en velskrevet og tilgjengelig Fantasy Masterworks-bok. Boken er skrevet i en tone som minner om eventyr, og dette bidrar sterkt til lettleseligheten. Det er også en fascinerende historie i en verden som først virker noe uskyldig (pga hovedpersonens naivitet), men som raskt begynner å forespeile noe dystrere. Jeg leste denne raskt, og hev meg straks over en trilogi satt i samme verden, The Riddla-master's Game, som jeg foreløpig er godt fornøyd med. The Forgotten Beasts of Eld ligner lite på moderne fantasy-bøker, så det kan være at det ikke passer for deg, men i motsetning til de andre bøkene jeg har lest i Fantasy Masterworks-serien, er den både tilgjengelig og har nok fantasy-elementer til et det tilfredsstiller.