Film: Drive

Jeg hadde utelukkende hørt gode ting om Drive, og filmen innfridde forventningene. Jeg har bare sett en film av regissør Nicolas Winding Refn før, den noe surrealistiske vikingfilmen Valhalla Rising, en film man kan se paralleller til i Drive (dog forbedret på alle punkter). Ryan Gosling spiller hovedrollen i Drive, og jeg har tidligere bare sett ham i The Notebook, en film som ligger helt på den andre enden av filmsjangerskalaen (altså en øm og fin kjærlighetsfortelling, en av de ultimate jentefilmene). Cary Mulligan kjenner jeg fra Never Let Me Og, som til tross for sine milde, men sentrale science fiction-elementer ligger i samme sjiktet som The Notebook. Jeg liker godt at Refn henter gode dramaskuespillere til Drive og det passer godt fordi filmen er mer karakterdrevet enn de fleste action-thrillere. Mer om det senere. Eller dukker Bryan Cranston fra Malcolm in the Middle og Breaking Bad og Ron Perlman fra Sons of Anarchy, Hellboy, City of Lost Children m.m.m. opp i sentrale roller. Heller ikke de er åpenbare valg for en action-thriller.

Filmen handler om en mann (Gosling) som jobber som fluktbilsjåfør på si, via sin sjef og mentors (Cranston) tilknytninger til underverdenen. Han er en stille figur som tydeligvis venter på en eller annen mening med livet. Han virker til å finne dette hos nabojenta som bor sammen med sønnen sin mens hun venter på at mannen skal slippe ut av fengsel. Filmen bygges forholdsvis sakte opp og det er hele tiden hendelser utenfor hovedpersonens kontroll som driver handlingen fremover, han bare reagerer på den. Og det virker logisk, for han er på ingen måte en agent i sin egen skjebne og er sånn sett en uvanlig actionhelt. Men er dette en actionfilm? Ja og nei. Det viktigste virkemiddelet til Refn, et som Gosling behersker til de grader, er stillhet. Dette var også et virkemiddel i Valhalla Rising og hovedpersonen der var mye den samme, men oppbyggingen i Drive er nesten motsatt (og dermed mer konvensjonell) ved at man bygger opp mot action med stillhet.

Når ting begynner å skje, så skjer dette på en overbevisende måte. Hovedpersonen er på ingen måte et overmenneske, men er smart nok til å utnytte de mulighetene som situasjonen byr på. Det er ikke all handlingen som overbeviser like mye, og motivasjonen virker noe vag, men det er nok en del her som kan sammenlignes med No Country for Old Men. Jeg kunne godt trukket inn Donnie Darko her også, men jeg skal ikke gå for langt inn på det selv om jeg kanskje allerede har røpet alt for mye bare med disse to referansene.

Alt i alt en engasjerende og troverdig film, som til tross for at det ikke er en rendyrket actionfilm, vil appellere hovedsakelig til menn. Men filmen er noen hakk smartere enn ellers i sjangeren. Jeg er glad for at Ryan Gosling fikk sjansen til å spille her fordi det ser ut som han har blitt et stjerneskudd. Han har klart å bryte ut av castinghelvete og er på vei mot A-listestatus. Carey Mulligan har nok også fått mye oppmerksomhet, og det er vel fortjent. Hun gjør et godt motstykke til Gosling, og de er begge gode nok skuespillere til å fylle stillheten i Drive med tungt innhold.