Bok: Persuasion av Jane Austen

Et lite avvik fra mine sedvanlige lesevaner (jeg regner med at det ikke kommer som en overraskelse for noen), men et ganske fornøyelig som sådan. Valget var inspirert av en film jeg så sammen med kjæresten, The Jane Austen Book Club. En fin film, type romantisk komedie, som handler om en variert gjenge med kvinner som starter opp en privat bokklubb med Jane Austen som tema. Ulik mange filmer av samme sjanger, blir ikke dette oppsettet imiddelbart satt til siden for andre ting, men filmen er full av Austen-referanser (men de holder seg hledigvis for god for altfor dype referanser, selv om det dog er noen spoilere underveis). Jeg og kjøresten plukket derfor opp hver vår Austem-roman i Trondheim for litt side, og jeg er nettopp ferdig med den første - Persuasion.

Jeg har alltid sett på Austen som jentebøker, chick lit, en fordom som har blitt så kraftig forsterket av begredelig Bridget Jones-filmer at selv folk jeg respekterer den literære smaken til, har klart å fjerne dette inntrykket. Jeg nevnte en film nettopp, men kombinert med en veldig god versjon av Pride and Prejudice (med Keira Knightly) som jeg koste meg masse med, var jeg plutselig åpen for å prøve et par av de tynneste Austen-bøkene.

Persuasion må kunne beskrives som feministisk i ordets mest positive forstand, og selv om boken handler om en kvinne og er fortalt fra hennes perspektiv, så tror jeg at hisrotien hadde vært særdeles nytesløs hvis den hadde vært fortalt fra en manns perspektiv. Dette synet kan være farget av måten menn portretteres på i boken, men jeg syns ikke nødvendigvis at det virker feilaktig. (Jeg må skyte inn en unnskyldning for språket jeg affekterer her, men man blir uungåelig påvirket av det man leser.) Det er vanskelig å si hvor nøyaktig beskrivelsen av datidens samfunn er i Persuasion siden boken bare handler om det øverste laget i samfunnet (muligens lower upper class, men likevel), men det er uansett fascinerende.

Jeg vil kalle boken en slags satire, det er iallefall slik jeg tolker den. Flere av personene er karikerte, men dette er mest som et grep for å gi en ramme rundt hovedpersonen. Likeledes kan samfunnet og forholdene virke karikerte, men dette virker på meg som en troverdig fremstilling av faktiske forhold. Og det er disse karikaturene som gir opphav til mye av gleden og den engasjerende frustrasjonen jeg følte mens jeg leste boken. Jeg kan ikke si at jeg elsket å hate dem, men etter hvert var det underholdende å lese om deres forutsigbare reaksjoner på ting og hvordan dette gjorde hverdagen til hovedpersonen vanskeligere.

Språket i utgaven jeg leste (Wordsworth Classics) var ikke modernisert. Jeg tror heller ikke at det er mulig å få tak i en slik utgave på engelsk siden det er mye billigere bare å trykke opp tekster som er falt i det fri. Derfor er det mulig at det er bedre å få tak i en oversettelse, men jeg leste en kronikk for litt siden som virket å mene at tilgjengelige utgaver trolig har et litt foreldet språk på norsk også (dette var en generell bemerkning på tilgjengeligheten og opptrykk av oversatte klassikere (jeg kan ikke huske at Austen var nevnt spesifikt, og jeg har ikke overskuddet til å søke opp noen fakta fra eller til). Men det var overkommelig for meg. Det var kanskje vanskeligere å komme inn i skrivestilen til Austen. Nåtidens forfattere bryter ikke den fjerde veggen på samme måte, men blir ikke konstant påminnet om at man leser en roman - dagens romansjanger er mer en form for illusjon enn dens tidligere inkarnasjoner. (Nok et eksempel på at ting jeg leser, sniker seg inn i måten jeg tenker på. Denne gangen gjelder det Neil Gaimans novellesamling Smoke and Mirrors, som jeg kanskje begir meg utpå en beskrivelse av, senere.)

Uansett, etter nok et litt intetsigende referat fra meg (intetsigende: her; et forsøk på å si noe, uten å si for mye, dvs. fri for avsløringer, såkalte spoilers) kan jeg avkrefte at Jane Austen bør primært betraktes som jentebøker. Ja, det stemmer at temaet er romantikk, men det har for det første aldri skadet noen, og for det andre kan ingen påstå at en oppegående kvinne vil lengte etter romantikk av den arten som fremgår her. Persuasion er en bok med masse humor, hvis du vet å lete etter det, og troverdige betraktninger av datidens samfunn.