Apestreker på scenen

Sentrum Scene 6. mai 2011
Arctic Monkeys
Support: Razika

Det er lenge siden jeg har vært på konsert med Arctic Monkeys, et av mine absolutte favorittband. Sist gang var sommeren 2006 i Adelaide og det var ikke altfor lenge etter debuten "Whatever people say I am, that's what I'm not" høsten 2005. Etter det har de kommet med to album til, "Favourite worst nightmare" og "Humbug". Sistnevnte fenget meg ikke noe særlig, sikkert ufortjent, men jeg skjønte forsåvidt også hvorfor da jeg hørte at Josh Homme hadde en feit finger med på den skiva. Stoner rock er ikke helt min greie. Uansett, jeg hev meg til slutt rundt og kjøpte billetter til konserten på Sentrum Scene.

Oppvarmingsbandet var Razika, fire flotte jenter fra Bergen som har tatt Norge med storm med sangen "Vondt i hjertet". De spiller visstnok pop-ska, og uten erfaring fra ska ville jeg ha kalt det rockabilly-inspirert ompa-rock, men det er godt mulig at det er dekkende for ska generelt. De spilte en del ganske like sanger, de fleste på bergensk men også noen på engelsk. Jeg må si jeg foretrakk sjarmen i de bergensiske tekstene fremfor de engelske, mye fordi vokalisten virket å mangle litt selvsikkerhet på engelsk. De var sjarmerende og entusiastiske, og snakket litt til publikum mellom mange av låtene. De sparte det beste til slutt og det var nok lurt. Alt i alt var det moro å se dem, men jeg lurer litt på hvorfor Arctic Monkeys ikke valgte et mer rocka band til å varme opp.

Så kom Arctic Monkeys på scenen etter en eviglang utbytting av utstyr og stemming av instrumenter. Klønete av arrangøren syns jeg, men sånn er det kanskje? AM virket opplagte og i humør, og kastet seg inn i en god blanding av sanger fra alle de tre foregående albumene, ispedd noen nye sanger. Publikum var jevnt over noen år yngre enn meg og sang stort sett med på sanger fra "Humbug", mens undertegnede gaulet med på resten. Låtvalget virket helhetlig, og selv om jeg savnet et par personlige favoritter så spilte de heller ingen ren hitparade. AM var knallgode live, men jeg husker ikke nok til å sammenligne med sist gang. Alex sang like bra live som på plate, og resten av gutta spilte klokkerent, bortsett fra ett og annet gitarriff som ikke hørtes like bra ut live, men sånn er det alltid. De nye sangene hørtes ålreite ut, men de manglet kanskje noe av den underfundige kreativiteten fra de to første albumene og trøkket fra tredjeskiva. Men jeg gleder meg likevel masse til det kommer ut om en knapp måned.

Alt alt koste jeg meg stort på konsert med Arctic Monkeys. Stemningen var god og musikken utrolig bra. AM har noen kunstferdige pauser i noen av sangene sine, og jeg syntes litt synd på dem når publikum begynte jubelen i disse pausene, men de tok det pent og fortsatte sømløst. De hadde en 3-4 forsøk på allsang, men fordi publikum ikke hadde hørt så mye på de første albumene var det bare ett forsøk som lyktes. Men også dette taklet de utmerket og virket ikke til å miste noe av gløden av den grunn. De spilte bare to sanger under encoren, men jeg skal ikke klage.

Litt om lokalet. Jeg ble litt forvirra da jeg kom inn ettersom nettsidene til arrangøren snakket om sitteplasser. Det var det selvfølgelig ikke nede på gulvet der jeg var, men oppe på galleriet der det fra fri aldersgrense var det bare sitteplasser. Greit nok det, siden valget mellom å drikke øl eller å sitte er veldig enkelt. Men infoen var dårlig. Ellers var det fint at gulvet hadde nivåer, slik at jeg kunne stå på et trinn og se rett over hodet på alle de høye menneskene foran meg. Veldig godt fornøyd med akkurat det!