I hereby swear to always, to the best of my abilities, make grandiose statements and promises, and later, to unerringly contradict myself and do the exact opposite of what I have stated and/or promised.
10. des. 2010
9. des. 2010
Ambisjonsnivå versus realitet
En evig kamp, dette, ambisjonen mot virkeligheten. Det amerikanske kredoet er at den som forsøker lykkes, men som nordmann er jeg født med jantelovens tvangstrøye. Jeg vil påstå at jeg har tatt en Houdini og byttet den jakken, men jeg er ikke helt på nivå med amerikanerne, for de nekter å innse hvem motstanderen egentlig er. Jeg tror man trenger selvinnsikt i enhver situasjon, og i en kamp er det viktigere å kjenne seg selv enn å kjenne motstanderen. Den som har lest Sun Tzu forstår hvor vanskelig det er å få overtaket på fienden, og når fienden er selve virkeligheten kan du i det hele tatt få overtaket? Har du hørt om noen som har hatt overtaket på virkeligheten?
Ambisjoner er en fin ting, på alle plan. Uten den kommer vi ingen vei, vi får ikke gjort noe. Når vekkerklokken ringer om morgenen må man ha en ambisjon om å stå opp. For å forstå hva ambisjon er, så må vi ned på nettopp det helt banale nivået. Jeg tror jeg har forstått meg selv og mine ambisjoner, selv om jeg stadig bygger meg nye ambisjoner. Jeg hadde en samtale med en dame som underviser sykepleierstudenter her om dagen, og selv om vi begge var litt beruset, så virket hun å mene at jeg hadde en del innsikt i sykepleiefaget og i arbeidshverdagen til de som utøver det. Hvis det er sant, så har jeg bare de jeg kjenner som jobber i helsevesenet (inkludert min seneste eks) å takke. Jeg har fått en del tanker og kunnskap i min tid som ansvarlig for sykepleielitteratur hos Penelope også, og de hadde jeg sikkert ikke kunne danne meg i noe annet miljø.
Men selv om jeg nå skulle høre på denne lillen ambisjonen som har tatt bolig i hodet mitt om å revolusjonere sykepleiefaget og helsevesenet i Norge, så har jeg en hindring i veien for å komme dit - virkeligheten. For hvordan skal jeg, som ikke har noen formell kunnskap og erfaring innen feltet, og som ikke har noe nettverk innen verken helsevesenet eller politikken, kunne nå dit ambisjonen sikter? Jeg tviler ikke på egne evner, eller på at mine ideer er gode og min innsikt dyp, men man må være realistisk. Men i konflikten mellom ambisjon og realitet, så må man finne ut skjæringspunktet mellom det man vil og det man kan. Selve ordet "realistisk" er soldat i virkelighetens tjeneste, men man kan ikke være helt amerikaner og totalt ignorer det heller. Ei heller skal man gi opp uten videre, for en persons evner og kunnskap og forutsetninger forandrer seg hele tiden, og den eneste drivkraften man kan stole på her i livet er ambisjonen. Hvis man overlot alt til tilfeldighetene kan man like gjerne bare sitte i sofaen og vente på lottotrekningen.
Ambisjoner er en fin ting, på alle plan. Uten den kommer vi ingen vei, vi får ikke gjort noe. Når vekkerklokken ringer om morgenen må man ha en ambisjon om å stå opp. For å forstå hva ambisjon er, så må vi ned på nettopp det helt banale nivået. Jeg tror jeg har forstått meg selv og mine ambisjoner, selv om jeg stadig bygger meg nye ambisjoner. Jeg hadde en samtale med en dame som underviser sykepleierstudenter her om dagen, og selv om vi begge var litt beruset, så virket hun å mene at jeg hadde en del innsikt i sykepleiefaget og i arbeidshverdagen til de som utøver det. Hvis det er sant, så har jeg bare de jeg kjenner som jobber i helsevesenet (inkludert min seneste eks) å takke. Jeg har fått en del tanker og kunnskap i min tid som ansvarlig for sykepleielitteratur hos Penelope også, og de hadde jeg sikkert ikke kunne danne meg i noe annet miljø.
Men selv om jeg nå skulle høre på denne lillen ambisjonen som har tatt bolig i hodet mitt om å revolusjonere sykepleiefaget og helsevesenet i Norge, så har jeg en hindring i veien for å komme dit - virkeligheten. For hvordan skal jeg, som ikke har noen formell kunnskap og erfaring innen feltet, og som ikke har noe nettverk innen verken helsevesenet eller politikken, kunne nå dit ambisjonen sikter? Jeg tviler ikke på egne evner, eller på at mine ideer er gode og min innsikt dyp, men man må være realistisk. Men i konflikten mellom ambisjon og realitet, så må man finne ut skjæringspunktet mellom det man vil og det man kan. Selve ordet "realistisk" er soldat i virkelighetens tjeneste, men man kan ikke være helt amerikaner og totalt ignorer det heller. Ei heller skal man gi opp uten videre, for en persons evner og kunnskap og forutsetninger forandrer seg hele tiden, og den eneste drivkraften man kan stole på her i livet er ambisjonen. Hvis man overlot alt til tilfeldighetene kan man like gjerne bare sitte i sofaen og vente på lottotrekningen.
7. des. 2010
Mitt lyriske jeg - en skappoets bekjennelser
Det har blitt en del dikt her i det siste, og ett av dem har jeg lenket til på Facebook. Jeg hadde egentlig tenkt å bare snike diktene inn blant alt det andre innholdet, men nå har det blitt så mange av dem at de har blitt en mer prominent del av bloggen enn jeg hadde regnet med. Althain Tower er ikke ment som noe utløp for mitt indre, men min personlighet farger jo alt jeg skriver, og sånn sett har diktene en logisk plass her.
Men når det gjelder alt kreativt tror jeg på tekstautonomi og alt det der, så prøv å ikke tolke diktene for mye. Jeg er nok mer opptatt av stemningen i lyrikk enn noen dypere mening. For meg kan dikt gjerne være flertydige, og kunst skal utfordre det hverdagslige, tvinge deg til å stoppe opp og se to ganger på det som er fremfor deg.
Men når det gjelder alt kreativt tror jeg på tekstautonomi og alt det der, så prøv å ikke tolke diktene for mye. Jeg er nok mer opptatt av stemningen i lyrikk enn noen dypere mening. For meg kan dikt gjerne være flertydige, og kunst skal utfordre det hverdagslige, tvinge deg til å stoppe opp og se to ganger på det som er fremfor deg.
7. desember 2010
Gjennom de fortryllede skoger
og mørke sumper i ditt sinn
har jeg ferdes i min søken
etter et speil for min sjel
Jeg er sliten nå
men over neste ås
er atter en horisont
med nye undre å skue
nye kamper å kjempe
Mitt skjold tynget meg ned
jeg er bedre tjent uten
min skinnende rustning ligger ved
bredden av en kystallblå sjø
mitt sverd gjorde mer skade enn gagn
på ferden mot din varme favn
Så jeg kjemper med ord
og med ømme kjærtegn
mot et speil for min sjel
og mørke sumper i ditt sinn
har jeg ferdes i min søken
etter et speil for min sjel
Jeg er sliten nå
men over neste ås
er atter en horisont
med nye undre å skue
nye kamper å kjempe
Mitt skjold tynget meg ned
jeg er bedre tjent uten
min skinnende rustning ligger ved
bredden av en kystallblå sjø
mitt sverd gjorde mer skade enn gagn
på ferden mot din varme favn
Så jeg kjemper med ord
og med ømme kjærtegn
mot et speil for min sjel
6. des. 2010
06.desember 2010
If I gathered up all my vices
and put them on display
I'm sure there'd be a few surprises
there for you today
would you see me in a different light
or would it be a source for your delight
to see the darkness in my soul
to view my being as a whole
and put them on display
I'm sure there'd be a few surprises
there for you today
would you see me in a different light
or would it be a source for your delight
to see the darkness in my soul
to view my being as a whole
5. des. 2010
05.desember 2010
As dawn breaks
ice begins to melt
and my heart aches
down by the lake
was where I knelt
and saw you so fake
my thirst I slake
I don a faux pelt
a new start I take
(Dette ble mest latterlig - vanskelig å rime, så vi tar det som et eksperiment. Har sikkert lært noe av det.)
ice begins to melt
and my heart aches
down by the lake
was where I knelt
and saw you so fake
my thirst I slake
I don a faux pelt
a new start I take
(Dette ble mest latterlig - vanskelig å rime, så vi tar det som et eksperiment. Har sikkert lært noe av det.)
4. des. 2010
Special Holiday Ale
Snodig øl denne. Pga kjøkkensituasjonen hjemme hos meg, så får jeg meg ikke til å skitne til ølglass, så dette er nok en øl rett fra flaksa. Jeg syntes den smakte litt gresskar til å begynne med, men det er kanskje ønsketenkning (gresskar er nam). Det smakte altså en del rart av denne ølen, den er full av ymse krydder. Men jeg syns det ble litt i overkant, det ble litt mye smak. Det smakte dog lite øl av den, før litt nedi flaska etter at den hadde blitt litt romtemperert. Kan ikke skjønne at denne ølen fungererpå noe annet plan enn som en kuriositet - men værsågod :-)
3. des. 2010
Noen spørsmål til leserne
Jeg har laget en bitteliten quiz:
http://quiz.start.no/103439
Post gjerne en kommentar om hvor mange poeng du får =)
http://quiz.start.no/103439
Post gjerne en kommentar om hvor mange poeng du får =)
1. des. 2010
En blond skotte?
Merkelappen sier "Fruity Scottish beer with refreshing hints of vanilla and oak" - kan ikke si at jeg merker eikesmaken noe særlig, men vaniljen er der helt fremme i smaksspekteret. Ølen er veldig søt, og passer nok veldig bra på en sommerdag (nå er det vel en 15 kalde kanskje). Slik som saison passer denne bra for folk som ikke er så veldig glade i øl - humlehorer syns nok denne blir litt vassen, men jeg likte den godt. Det kunne godt vært litt mer fruktighet i den, litt mer syrlighet. Jeg savner litt den smaksbalansen som jeg fant i Silly Saison.
Men alt i alt, en veldig deilig øl å slappe av med midt i uka. Gleder meg til å prøve denne med noen grillpølser ute til sommeren, istedetfor rett fra kjøleskapet i sofaen foran PCen :-)
Abonner på:
Innlegg (Atom)