Jeg så Tron Legacy i går. Det ble 3D i Lillestrøm, litt fordi vi gjerne ender opp der pga geografien, men også fordi Disney og Oslo Kino krangler slik at filmen ikke vises i Oslo. Som del av forberedelsene til filmen, fikk jeg for et par uker siden tak i originalfilmen fra 1982, men etter 5 minutter hadde jeg hodepine av alle lysene. Jeg får nok aldri sett hele filmen, men jeg syns allikevel at jeg kan erklære Tron Legacy for en verdig oppfølger.
Filmen er halvveis oppfølger, halvveis remake. Historien fortsetter etter den første filmen, med akkurat nok referanser til eneren til at du blir oppdatert på hva som skjedde, uten at du føler at du må ha sett den. Både Jeff Bridges og Bruce Boxleitner gjør reprise i Tron Legacy, noe som ankrer den til 1982-filmen og gir en følelse av kontinuitet. Den originale Tron ble hyllet for sine visuelle effekter, og det er her årets film skinner. Mulig jeg allerede er litt blasert i forhold til 3D-opplevelsen, men selv om jeg likte å se denne i 3D kan jeg ikke sette fingeren på hvor 3D-effektene hevet filmopplevelsen. Jeg tror filmen er like visuelt imponerende uten 3D.
Filmen er som sagt flott å se på, og historien er fin. Jeg kommer ikke på noe å trekke den for plot-messig. Det er en del morsomme Microsoft-paralleller ganske tidlig, med en minirolle til Cillian Murphy (som han visstnok ikke er kreditert for?). Bridges spiller bra, selv om det er forstyrrende å se hvordan de har laget en yngre versjon av ham et par steder (som Patrick Stewart i Wolverine). Garrett Hedlund funker bra som Sam, han har en bra tilstedeværelse som understrekes av den dype stemmen hans. Olivia Wildes rollefigur er veldig annerledes hennes vanlige alter ego, Thirteen, og de spiller aldri noe overdrevet på hennes rollefigur vis-a-vis Hedlunds Sam.
Jeg er stort sett døv når det gjelder filmmusikk (bortsett fra, som jeg har nevnt, i The Ghost Writer), men her kommer den til sin rett. Filmen når et nytt staduim på et punkt, og vi ser to karer i en DJ-boks, som med hjelmene sine ikke ser uvanlige ut i Matrisen, men for musikkfans og folk som har fulgt med litt, så kjenner man lett igjen Daft Punk. Og musikken de har laget, løfter filmen for meg. Og som sagt, det er sjelden jeg legger merke til deg (men så er det sjelden jeg lager egen dans til musikk, noe jeg har gjort til Daft Punk, så litt inhabil er jeg nok)
Hvis du liker litt sci-fi, litt action, litt spesialeffekter, eller tilogmed en blanding av disse, så kan jeg ikke skjønne annet enn at du vil like Tron Legacy. Filmen tar mål av seg til å gjøre alt det man ikke kunne gjøre i den første filmen, og den klinker til. Hvis det finnes en remake som fortjener livets rett, så må det være Tron Legacy.
(Slenger på et kort hatbrev til Sony og deres reboot av Spiderman. Jeg gidder ikke se dem. For den saks skyld er jeg også skeptisk til mer X-Men stuff, hvis de ikke kan lage en Deadpool-film, men så var han aldri med i X-Men heller. Skal vi glede oss til noen superheltfilm nå, så er det Kenny Bs Thor som gjelder!)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar