Jeg har hatt veldig problemer med å forklare folk hva denne boken handler om, og det er fortsatt litt vrient. Settingen er omtrent som USA på 1800-tallet, med en etablert østkyst der kultur og vitenskap florerer, mens man i vest har nybyggere og småbyer. Forskjellen ligger at verden helt i vest ikke følger virkelighetens lover, den er fortsatt uformet. Det virker som dette vil endre seg etterhvert som sivilisasjonen presser seg ut dit, men Gilman lar oss ikke ta dette for gitt.
I vest kriger to fraksjoner mot hverandre, mens alle andre er fanget i midten. På den ene siden har vi "the Line" som forsøker å forandre verden slik de vil ha den. De er totalitær industrialisme slik vår verden aldri har opplevd. Linjen styres av en rekke guder i form av enorme lokomotiver som reiser over lange jernbanespor (herav navnet) til stasjoner som gjerne er oppkalt etter et av lokomotivene. De kan ødelegges men dukker bare opp igjen etter noen år. Menneskene som jobber for dem er små, grå og sykelige, og er kun nok en ressurs som linjen kan utnytte. Linjen har avansert teknologi, med maskingevær, flyvemaskiner og bomber som gjør folk sinnsyke, så selv om soldatene deres er fysisk underlegne har de klar fordel mot alle fiender.
På den andre siden av konflikten har vi "agents of the Gun" som er en løs gjeng med overmenneskelige revolvermenn som får store krefter fra de demonbesatte revolverne eller geværene de bærer på. De kan lege sår øyeblikkelig, har uendelig mange skudd, er utrettelige og utrolig sterke. De er en slags anarkistisk gruppe som gjør alt for å stoppe linjen, men har kanskje en svakhet i hva slags mennesker de rekrutterer.
Jeg vil ikke si mer om handlingen, annet enn at det store temaet her er galskap. Alle former for galskap, både store og små, bokstavlige og mer billedlige. Selve verden er gal, "the Line" er gale, "the Gun" er gale, hovedpersonene er gale, "the First Folk" er gale, alle på hver sin måte og til varierende grad. Gilman er ikke så glad i konkrete regler i bøkene sine, og det gjør at han kan overraske litt med handling og innhold. Der Thunderer var en lettere og bedre vri på Mieville, er The Half-Made World kanskje mer inspirert av Nick Harkaways The Gone-Away World (jepp, til og med tittelen), uten at jeg kan dra noen direkte paraleller, det handler kanskje mest om stemning.
Alt i alt en fascinerende bok med drivende handling, mye intern mytologi, og bøtter med humor. Jeg lo høyt av så mye av det Creedmoor sier og tenker. Gilman har et imponerende språk, og en stemme som han klarer å variere, avhengig av hva han vil oppnå. Så hvis du skal lese bare én bok i år, skjerp deg og les denne også!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar