Dette er science fiction-trilogi satt i vår passe fjerne fremtid, etter at menneskeheten har belaget seg på kunstige intelligenser som gjorde opprør og raserte verden, og etter at menneskeheten har bygd seg opp igjen med et samfunn basert på innplantede nanomaskiner.
Bøkene handler om Natch, en utrolig målrettet programmer og entrepenør som har ett mål i livet - å bli den beste, å få anerkjennelse for det han føler er et overlegent intellekt og talent. Han er brutal mot konkurrentene og utnytter alt og alle han kan slippe unna med, men det er ganske klart at han ikke er like god som han tror han er (og allikevel bedre enn de fleste andre tror han er) Han er en antihelt, men jeg syntes aldri det var vanskelig å empatisere med ham.
Han har selvfølgelig venner og allierte med seg, men jeg skal ikke røpe altfor mye om handlingen. Jeg vil heller fortelle litt om settingen, som i alle andre bøker i SFF-sjangeren er det som trekker deg inn og får tankene til å surre. Alle mennesker i denne versjonen av vår fremtidige
verden får innplantet nanomaskiner i kroppen, kalt OCHREs, ved eller før fødselen. I alle aspekter av hverdagen kan de laste ned og kjøre programmer gjennom disse nanomaskinene som gjør alt mulig. Disse fungerer på samme måte som apps til iPhone osv., bare at de regulerer alt fra søvn og medisiner, til nattsyn og motvirke kulde. Alt du kan tenke deg, kan disse programmene gjøre. Hvis Arthur C. Clarke hadde vært i live når disse bøkene kom ut, tror jeg han ville sagt at ideene her er den ultimate oppfyllelse av hans 3. lov - "Any sufficiently advanced technology is indistinguishable from magic". Natch gjør sin karriere ved å skreddersy slike programmer til rike kunder, mens de fleste andre må ta til takke med masseproduserte, mer eller mindre spesifikke programmer.Det høres fantastisk ut, og du må lese bøkene for å få den fulle innføringen i hvordan alt dette henger sammen og fungerer, men alle reservasjoner du eventuelt skulle hatt mot denne teknologien og et samfunn som baserer seg på det, kommer også frem i bøkene. De er på ingen måte énsidede, men det hele er fascinerende. Edelman har lagt så mye tanke i systemet og verdenen at han i den første boken kan lede oss gjennom hvordan et aspirerende firma kan forsøke å klore seg vei mot toppen av industrien. Han har tenkt ut en teknolgi som er helt plausibel og satt den i et komplisert internasjonalt samfunn. han bygger stadig på teknologien og det politiske klimaet gjennom bøkene, helt til leseren knapt sitter igjen med spørsmål som ikke er besvarte. Til slutt står verden på spill, men redningen virker uendelig langt unna.
Det er selvfølgelig noen innsigelser her, men jeg verken kan eller vil legge frem alle (mye fordi jeg leste Infoquake for flere år siden), men jeg vil oppfordre alle lesere til å fortelle meg hva Jump 225 er, for det gikk jeg glipp av. Det er en referanse i den første boken, Infoquake, som virker som en svær redaktørblunder, men utover den kan jeg ikke huske å ha hørt mer om Jump 225. Kanskje det ikke spiller noen rolle, men jeg syns at tittelen på en bok eller film bør samsvare med noe sentralt i innholdet.
Men alt i alt vil jeg si at disse bøkene virkelig fikk meg til å tenke på hvor teknologien kan ta oss. Hvis jeg husker tidslinjen korrekt, så kom Infoquake ut FØR apple slapp iPhone og vi ble bombarderte med apps i huet og ræva. Jeg er ikke så drevet at jeg vet hvor apps eksisterte før iPhone, men jeg er allikevel fascinert av at Edelman kan portrettere et samfunn som er så avhengig av en teknologi som i essens er apps, før vårt nåværende samfunn fantisk ble avhengig av dem. På en mindre skala selvfølgelig, men hvis du leser bøkene så er paralellene så slående at det er skummelt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar