Bombadil-prosjektet var en suksess. Det ble vedtatt som en tiårsplan av den første Isaksen-regjeringen i 2018, etter at det ble klart at situasjonen ute i verden spisset seg til. Isaksen tok over som statsminister etter den skandalerammede Jensen-regjeringen måtte gå av etter knapt ett år ved makten. Den mest minneverdige skandalen var avsløringen om at utenriksminister Hanekamhaug hadde fått betalt sine to saftige doser selvtillit fra FrP-kassen. Høyre fikk en sterk posisjon i regjering grunnet sitt gode samarbeid med Schjelderup-koalisjonen, bestående av mange tidligere studentpolitikere, som hadde revitalisert Venstre etter å ha mobilisert ungdommen nasjonalt.
Prosjektet ble av kritikerne avfeid som "ren science fiction" og forsvart fra enkelte hold som "rendyrket science fiction". Norge hadde gjennom flere år gjennomført et skoleløft og rekruttert forskere fra utlandet med løfter om ressurser og en del av kaken. Det viste seg derfor at Bombadil-prosjektet dreide seg mer om en helhetlig retning for norsk forskning og teknologiutvikling samt implementering og modifisering av eksisterende teknologi, enn det dreide seg om finne opp hjulets arvtaker eller en bedre musefelle.
Første trinn var å bygge en variant av en ny type bølgekraftverk med kinetiske skjold for å beskytte mot det stadig røffere været til sjøs. Neste trinn ble utført i hemmelighet, nemlig å utstyre disse kraftverkene som nå lå langs hele norskekysten med avanserte våpensystemer. Tredje og siste del i dette trinnet var å legge en ytre ring av slike kraftverk langs grensene til norsk farvann, og med utviklingen av kraftskyen, var det knapt et øyebryn som hevet seg blant internasjonale medier og statsoverhoder. Men i realiteten førte dette til at Norge utviklet et veritabelt minfelt, som kunne ta seg av skip såvel som fly, gjennom hele sine sjøterritorier.
Selve Bombadil, en kraftig datamaskin med begrenset kunstig intelligens, ble bygd sammen med verdens mest avanserte atomkraftverk basert på kun thorium. På kort tid ble det bygd tre atomkraftverk til, og Norge var nå helt selvforsynt med billig energi, og med implementeringen av kraftskyen i 2025, ble landet også det første til å kvitte seg helt med petroluemsdreven biltrafikk. Litt ironisk, siden hovedinntektskilden fortsatt var oljeproduksjon og -eksport. Kraftskyen ble knyttet til de nevnte bølgekraftverkene også, og ble på kort tid både landets fremste ressurs og forsvarsverk. Valkyriene var de første svevekopterne, en ny type angrepshelikoptere som innenfor Norges landegrenser benyttet seg av kraftskyen til å levere kraft til både svevemotorene og våpensystemene.
Innen det internasjonale samfunnet innså hva som foregikk i Norge, var landet allerede uinntagbart, og enhver håndgripelig represalige var utenkelig. Og når Norge i god norsk tradisjon hadde pleiet sine internasjonale relasjoner gjennom årene, men sterk innsats i fredsforhandlinger og utviklingen av Afrika, i tillegg til å bygge seg en sterk posisjon i NATO med sin fredsbevarende infanteristyrke, Blåmannlegionen, var det få som med rette kunne anklage Norge for å ha fisk i posen. Island ble anneksert i 2029, og under utbyggingen av kraftskyen på øya bygget man Katla-kanonen under dekke av å skulle temme kraften fra vulkanen (noe som også stemte, men glemte bare å nevne våpensystemet som vulkanen skulle drive).
Russland hadde lenge hatt en høne å plukke med Norge fordi de ikke lenger kunne tyvfiske i norske farvann, men en uheldig krig med Kina og Mongolia gjorde at de hadde endre ting å tenke på. Da denne endelig endte i våpenhvile og et avfolket Mongolia, så de sitt snitt til å sende inn en fiskeflåte eskortert av krigsskip til den norske delen av Barentshavet i 2031. Før dette var våpensystemen til bølgekraftverkene en godt bevart statshemmelighet, så russerne fikk seg en overraskelse da hele flåten ble senket på noen minutter i det som i dag kalles Barents-massakren. Det hele resulterte i stort press fra det internasjonale samfunnet om å bygge ned dette forsvarsverket og legge alle kortene på bordet, da særlig fra supermaktene USA og Kina. Etter måneder med stoisk nekt fra norsk side, bestemte USA seg for å mønstre en invasjonsflåte i Alanterhavet, men det ble med tanken. Norge fyrte av en salve fra Katla-kanonen som kappet toppen av Washington Monument med kirurgisk presisjon. Beskjeden var klar, og det skulle gå enda 20 år før Katlas fulle potensial ble avduket.
Bombadil-prosjektet var altså en suksess. Følg med neste gang når vi tar for oss den norske neo-kolonialismen og dens effekt på utviklingen på det afrikanske kontinentet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar