Borgerkrigen hadde vært over i et tiår, men de fleste voksne menn gikk fortsatt bevæpnet rundt i gatene og ingen forflyttet seg langs landeveiene alene. Selv om bare de mest fanatiske fortsatt gikk med sine respektive farger, visste man godt hvor alle stod. Opprørerne beleiret hovedstaden etter fem år med krig. De stod ikke sterkt og manglet både forsyninger og tropper nok til å storme murene, men en da en brann plutselig brøt ut i byens kornlager åpnet befolkningen portene og ga tronen til jarl Barram. Itizar gjorde sitt beste for å holde seg nøytral fortsatt, men det var vanskelig. Situasjonen var som en sosial spissrotgang, og det begynte å bli slitsomt å måtte sno seg rundt på denne måten.
Itizar våknet opp på en kasse i et smug og pakket sammen seilduken han brukte for å holde regnet unna. Han buntet den sammen med litt tau og slang den over ryggen. Han så bort på tiggerne som lå i en klynge for å holde varmen. De så like miserable ut som vanlig, men det var ikke Itizars problem. Han sjekket at det korte sverdet gled godt i sliren og at pengepungen fortsatt var på plass under skjorten. Smuget åpnet i en av de mindre markedene i hovedstaden. Det var allerede ganske travelt, selv om det var tidlig på morgenen. Itizar foretrakk dette markedet fremfor de andre av to grunner. Den første var at det ennå ikke hadde blitt tatt over av eller delt mellom noen av fraksjonene. Den andre var boden til Gav, som solgte grillspydd med et kjøtt man helst ikke burde tenke altfor nøye over hvor kom fra. Itizar mistenkte at det var rottekjøtt, men det var kanskje også derfor han likte det. Han hadde spist mer enn sin del rotte opp gjennom årene, men aldri så godt stekt eller kydret som det Gav lagde.
-God morgen, Gav!
-Morn, Zar. Sovet ute igjen?
-Jepp, syntes det var en grei natt for det.
-Virkelig? Det regnet kunne like gjerne vært snø, og du sov ute med bare armer?
-Var det virkelig så kaldt? Jaja, det gikk nå bra.
-Det er en merkelig en, Zar. Frokost?
-Gjerne det, Gav!
Med et dryppende spyd i hånden, gikk Itizar mot tempeplassen for å se hva dagen kunne bringe. Få minutter senere merket han den kløen i bakhodet som kjennetegnet at noen fulgte etter ham. Han dukket inn i en bakgate som krysset over til en annen gate, men forfulgerne hadde gjort seg mer flid enn han hadde regnet med. Der stod det to store menn og bak ham kom to til. Smuget var trangt, slik at de knapt klarte å stå to i bredden. Som alltid var det en del avfall på bakken som gjorde fotfestet usikkert. Itizar hørte en velkjent stemme bak seg, tilhørende en lojalist som het Yarg.
-Itizar, din lille mark, på tide å velge en side.
-Yarg, det burde jeg ha skjønt. Jeg skjønner ikke helt hvorfor du kaster bort tida på lille meg.
-Hah! Hadde det vært opptil meg så ville vi ikke hatt denne samtalen. Jeg ville helst bare kjørt en kniv inn i den feige lille ryggen din og vært ferdig med det. Men sjefen ba meg gi deg en siste sjanse til å komme til fornuften.
-Så det er sånn det ligger an. Du tenker vel at du kjenner meg ganske godt nå?
-Det kan se sånn ut. Så hva sier du? Blir du med oss, eller må vi la deg ligge igjen her. Du veit hva jeg vil.
-Det kan se ut som sjefen din mener du har utspilt din rolle, Yarg.
-Svar nok for meg. Ta'n, gutter!
Med det trakk alle fire sverdene sine, solide klinger som passet godt til armstyrken deres, men vanskelige å svinge i den trange bakgaten. Itizar snerret mot dem og flammer innhyllet plutselig hendene hans. Mennene nølte da, men Yarg kom seg fort og gjorde et utfall med sverdet. Itizar tok et lite steg til siden og et langt steg frem inntil Yarg. Men venstre hånd tok han tak i sverdhånden til Yarg, og med høyre hånd tok han tak i ansiktet hans. Yarg hylte av smerte da kjøttet på hånden hans med ett kokte og skjegget hans tok fyr. Itizar skøv seg forbi ham og var nå bak den andre mannen på den siden. Han kastet seg over ham og tok tak i håret hans og la en hånd over munnen hans. Mannen falt gurglende til bakken. De to siste var nå forsiktig på veg mot ham, men Itizar klappet henden sine sammen og en tykk flammetunge skjøt frem mot dem. Mennene kastet hendene opp foran ansiktene sine og Itizar sprintet frem til dem. Innen de fikk summet seg hadde han strupetak på dem begge. Flammene fra hendene hans omhyllet hodene deres og satte fyr på skjegg og hår. Itizar snudde seg og gikk mot Yarg. Han hadde fått slukket skjegget og var ikke hardt skadd, men sverdhånden hans var ødelagt og han hadde store smerter. Itizar satte seg på huk ved siden av ham.
-Jeg skulle ønske du ikke hadde tvunget med til å gjøre dette. Måtte du brenne til evig tid for at du avslørte meg på denne måten.
Deretter plukket han opp Yargs sverd og naglet ham til bakken med det. Det siste Itizar gjodre før han gikk videre gjennom bakgaten for å ta omveien til tempelplassen, var å dynke alle fire mennene i mer ild for å svi av kroppene deres helt. Noen kom til å angre på dette, og oddsen for at det var Itizar var overveldende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar