En venn av meg påpekte norsk presses ensidige dekning av SFF-litteratur, nemlig med fokus på barne- og ungdomslitteratur. Norsk bokbransjes prispolitikk har presset voksne SFF-lesere til å sogne til anglisk kilder for å tilfredsstille leselysten, og dette har nok i stor grad stoppet opp utviklingen av SFF-litteratur i Norge, med et skinnende unntak i barne- og ungdomsseksjonen. Derfor kan man kanskje forstå at norsk presse fokuserer mye på denne delen av sjiktet når de presenterer bøker, men jeg syns det er synd og skam at SFF-litteraturen blir stigmatisert på denne måten. For noen år siden ble jeg også presentert for at tamt og fåfengt forsøk på selvpublisering av en tobinds SF-serie, og selv om jeg aldri fikk noe godt inntrykk av kvaliteten på enne (uleste) serien, så syntes jeg at det var synd at forfatteren måtte ty til dette. En innrømmelse er på sin plass, og det er fordi jeg er litt for ung og ikke opplevde SFF-bølgen på 70- og 80-tallet, så er jeg ikke spesielt godt belest på eldre norsk SFF, men jeg har hatt øynene åpne for nye norske forfattere, og på 90-tallet forelsket jeg meg derfor i bøkene til B. Andreas Bull-Hansen.
Jeg har nevnt Bull-Hansen på denne på bloggen før, og det var med stor skuffelse at jeg fikk bekreftet hvor liten pressedekning den første boken i hans nye fantasy-serie fikk. Jeg fant én god anmeldelse og én utrolig dårlig anmeldelse av den via forlagets hjemmesider. Det skal sies at jeg likte boken veldig godt, men jeg liker å tro at jeg har kritisk sans, og når jeg sier at én av disse anmeldelsene er dårlig så er det på grunnlag på selve anmeldelsen og ikke at boken ble dårlig mottatt av anmelderen. Her er det snakk om en anmelder som dømmer boken på fordommer og feil premisser, heller enn å fordype seg i det litterære. Han nevner rasisme som et tema i boken, og sammenlignet med Bull-Hansens trilogi om Evv Lushon kan man forstå en viss skepsis, men disse bøkene trekkes ikke inn i anmeldelsen og utover forholdet mellom æsene og vanene vil jeg ikke si at rasismen strekker forbi mytologien.
"Jotnens hjemkomst" er etter min mening en genial gjenfortelling av de norrøne mytene, som blåser nytt liv i vår gamle mytologi på en måte som ingen har gjort før. Det er et frittstående litterært verk som tar seg friheter med det vi kan kalle kildematerialet, men som Klassekampens anmelder påpeker, så vet Bull-Hansen nok om mytene til å gjøre det klart når han bryter med dem - han tar informerte valg, avvikene hans stammer ikke fra uvitenhet. Jeg kommer snart til å hive meg over bok nummer to, "Før de ni verdener styrter", og jeg bør sikkert lese gjennom hele serien både to og tre ganger før jeg kommer med noen altfor bombastiske utsagn, men likevel har jeg lyst til å si at disse bøkene gir et så godt innblikk i norrøn mytologi at de gjør seg fortjent til å settes på pensum i en komparativ sammenheng med mytene.
Poenget mitt er et det finnes god norsk SFF-litteratur for voksne, og at media (og forlagene) burde fokusere på det lille som produseres, heller enn å snakke om oversatte barnebøker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar