Jeg syns serien var forfriskende ny. Det er selvfølgelig en klar fantasyserie, med mange av de vanlige trekkene, men som hos George Martin er det mer politikk og mindre synlig magi. Men magien spiller etterhvert en mye større rolle enn hos Martin. Men den aldri på noen måte formulaisk, og da tenker jeg på den vancianske/D&D-typen magi som man oftest kjenner til. Her har kanskje Sanderson/Weeks en innvending hvis du leser dette.
Jeg syns både karakterene og verdenen var godt utfylt og engasjerende. Det er så mange figurer i denne boken man gjerne kkunne fulgt gjennom en jordansk reise. Spenningssekvensene var intense og selv om volden var moden var den aldri overdrevet. Serien er full av grånyanser uten at dette på noe tidspunkt blir noe fokus i seg selv (se Abercrombie, selv om jeg elsker ham)
Jeg kan gledelig anbefale denne serien for fans av både Abercrombie, Bakker, Weeks, Durham og ufanatiske Martinfans. Hvis du er av de aller mest kresne Erikssonfansene så er det vel uansett ikke vits å anbefale noe annet enn Esslemont eller Cook, så du kan like gjerne hoppe over denne også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar