Hvor pompøs den overskriften enn er, så er det intet mer enn sannheten. Dette blir nok ganske personlig, og derfor av mindre interesse for enkelte, men som gutta rapper "blogging er vår tids blotting." For de som kjenner meg så er det utenkelig å se meg uten en bok - jeg hadde en gang et par bukser med lommer store nok til å dytte en bok nedi, og de ble brukt mye!
Jeg husker at vi hadde lesetester på barneskolen, en slags forfader til vår tids nasjonale prøver. Jeg gjorde det alltid ekstremt bra på disse prøvene. mye bedre enn de fleste i klassen min. Vi hadde også en bokbuss som kom en gang i måneden, og jeg tror at vi kunne få lånekort hos dem fra 4. klasse, kanskje før. Men jeg var den eneste i klassen som ikke hadde lånekort. Jeg fikk lånekort den siste måneden i 6. klasse (da siste året på barneskolen, før reformen) Jeg skaffet meg plutselig lånekort og lånte meg de to første delene av Tidshjulet av Robert Jordan (så min post, Essensiell fantasy). Jeg leste halve første del, og løp for å kjøpe alle bøkene som hadde kommet ut, og dette styrte meg i den retningen som livet mitt har tatt.
Etter de bøkene har jeg lest flere hundre bøker, uendelig mye flere enn den gjennomsnittlige nordmann hvis vi skal tro de årlige undersøkelsene til bokbransjen. Ganske snart viste det seg at det ikke var mulig å finne de bøkene jeg ville lese, og jeg måtte gå over til å lese dem på engelsk. Og der kom min interesse for engelsk, og de ferdighetene jeg besitter i dag. Min nye arbeidsgiver har påpekt at jeg har lite formell språkutdannelse, men jeg er allikevel kvalifisert til å jobbe som oversetter nettopp fordi jeg har utviklet en stor språkforståelse gjennom å lese alt jeg har gjort.
Jeg angrer ikke på at jeg etterhvert tok International Baccalaureate på videregående, eller at jeg gikk videre til å ta en bachelorgrad i engelskspråklig litteratur - de har fått meg dit jeg er i dag. Men disse valgene ble tatt med hjertet og ikke hodet, og jeg ville ikke nødvendigvis rådene mine fremtidige barn til å gjøre det samme. Men jeg er glad for at jeg ikke tok allmennfag, som er en studieretning jeg ærlig talt syns er totalt bortkastet. Etterhvert som man er stadig mer avhengig av å ta en mastergrad hvis man ikke tar profesjonsstudier, så er disse tre årene på videregående fullstendig bortkastet. Elever som tar yrkesfag kommer sg ut i jobb mange år før de andre, og får strengt tatt ofte bedre betalte jobber (jeg generaliserer litt her, så ikke heng meg, men jeg har et poeng)
Selv med en grad i litteratur velger jeg fortsatt bøker å lese med hjertet, ikke hodet. Jeg leser lite høyverdig litteratur, og det er fordi lesing for meg handler om lidenskap, ikke om å vise intellektuelle muskler. Krimlitteraturens popularitet i Norge bevitner om at folk flest også velger bøker basert på lidenskap. Jeg vil allikevel ikke si noe på at det er stor forskjell på den litterære kvaliteten på krim- og fantasybøker, og de bøkene som tildeles Bookerprisen og Nobelprisen.
Men på grunn av mine anglofile tilbøyelighet blir det veldig lite norsk litteratur, og også lite oversatt litteratur. Jeg har begynt på Jonathan Franzens etterlengtede bok Freedom nettopp, men sliter med å gjøre meg ferdig. Ikke fordi det er dårlig bok, langt i fra, men det er to ting som er vanskelig med boken. Nummer en er at den er følelsesmessig tøff. Det skjer mye med disse menneskene som er vanskelig å lese om. Men det andre er at selv om jeg ikke kan se hvordan oversettelsen kunne vært annerledes, så ser jeg hele tiden det engelske språket i bakgrunnen, go da går mye energi med på dette. Sammenlignet med den nye oversettelsen av Moby Dick, så kan jeg ikke gi oversettelsen så veldig mye kudos. Men, som sagt, kan dette være fordi jeg er språkforurenset.
Jeg kan forsåvidt trekke frem an annen oversettelse som tar tak i originalspråket og bruker det som en styrke. Les den norske oversettelsen av Muriel Barberrys Pinnsvinets eleganse, og fryd deg over hvordan oversetteren får alt til å leses som perfekt norsk, men allikevel beholder følelsen av at man leser noe på fransk. Jeg lurer aldri på hva som stod på fransk i originalteksten, men det føles uansett som at personene i boka snakker fransk. Men jeg kan veldig lite fransk, så jeg kan uansett ikke se igjennom oversettelsen på samme måte som i Freedom. Og slik er det kanskje for de fleste nordmenn som leser oversatt engelskspråklig litteratur. Men det er verdt å tenke på!
Det var kanskje en liten digresjon, men poenget her er vel to ting; at en enkelt bok kan forandre livet ditt, og at det spiller ingen rolle hva man leser så lenge man leser det man har lyst til. Det norske skolesystemet sliter med at mange barn kan for dårlig norsk, og jeg er evig takknemlig for at Håvard Tjora har vist det norske folk at den eneste måten å heve nivået på er å få barn til å lese mer. Harry Potter har nok bidratt til at mange barn har lest minst syv bøker mer enn de ellers ville ha gjort. Det burde være mer fokus på lesing i skolen - det er min bestemte mening at det er slik barn lærer å lese og skrive bedre. Grammatikken ligger alltid i bakgrunnen for språket, men det nytter ikke å be elevene lete etter reisverket i et vakkert hus hvis du vil at de skal sette pris på skjønnheten i det. Jeg syns selv at jeg er rimelig dyktig i både norsk og engelsk, men jeg kan knapt analysere en setning. For meg går det meste på språkfølelse. Og selv om jeg ikke hadde kommet langt uten noen opplæring i grammatikk, så er det grammatikken i bruk, og ikke i teori, som betyr noe.
Men selv om jeg syns man skal velge sin lesning med hjertet, så er mange av de beste bøkene jeg har lest blant de bøkene jeg ble bedt om å lese på skolen eller universitetet. Det er bare slik jeg har fått noen forståelse for hva litterær kvalitet er, og samme hva man sier, så er litterær kvalitet objektivt etter min mening. Man kan like en bok eller mislike en bok, men det bør ikke være noen tvil om det litterære. Ei heller burde det litterære være et hinder for lesning, eller et mål i seg selv. Et eksempel er Don DeLillos roman Libra. En bok som syder av kvalitet, men som jeg sldri kommer til å lese ferdig, på tross av at han har skrevet andre bøker jeg har likt. Jeg syns dette er et punkt til ettertanke hos pensumbesluttere overalt.
Mulig jeg kommer tilbake til dette senere. Jeg setter uendelig stor pris på noen innspill her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar