Den fremste norskspråklige bloggen om fantasy og alt annet fantastisk. Forvent uformelle bokanbefalinger, film- og TV-prat, små øltester og innspill om ymse.
Motto:
"Det har røynt seg at dei som tek kunnskapen sin or bøker, dei har betre skjøn enn alle andre" Kongsspegelen
22. nov. 2010
HP versjon 7.1
Generelt er jeg motstander av å dele en film i to. Jeg syns det har en bismak av profittmaksimering, og jeg tror ikke jeg kan nevne en eneste film som har hatt godt av å deles. Før nå! Å dele Deathly Hallows i to var en kjempegod ide. Der tidligere Harry Potterfilmer ofte har virket som oppsummeringer av bøkene, så står Deathly Hallows på egne ben. Og dette er i stor grad fordi ettersom de har delt filmen i to får alle scenene god nok plass.
Deathly Hallows del 1 er en mye modnere film enn de tidligere filmene. Den er veldig spennende, og faktisk direkte skummel et par steder! Det er mer action i denne ene filmen enn i resten av de andre filmene til sammen. Men det er fortsatt masse plass til følelser av alle slag. Og humor! Jeg lo så det gjorde vondt et par steder.
Jeg vil ikke røpe noen ting om handlingen, så jeg vil bare si at hvis du har sett de andre HP-filmene eller lest bøkene, så er det ingen grunn til ikke å se denne filmen. Det er uten tvil den beste Harry Potterfilmen. Og fordi filmen tar seg tid til å fortelle historien skikkelig, så trenger man ikke å ha lest denne boken. Men det er ikke en film for barn! Jeg tror ikke at noen under 11 år bør få se denne filmen. Det er spesielt en scene som kommer til å gi meg mareritt lenge...
(Fotnote - vil bare si at Severus Snape er en av de beste romankarakterene jeg har vært borti.)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar