Deg og mitt lyriske jeg

Jeg vet at jeg pumper ut en del dikt (eller noe jeg håper ser ut som dikt) her, men hvis statistikken er til å stole på er det ganske laber interesse for det blant dere (en god leveregel er forsåvidt at man aldri skal stole på statistikken, men fordi det tjener argumentene mine her, så påkaller jeg hyklereden og turer frem likevel)(en annen god leveregel er å unngå bruk av parenteser (det blir fort forvirrende og irriterende)).

Men hvorfor så mye dikt? Fordi det oppe i hodet mitt kverner rundt små fraser som må ut, og hvis jeg litt spontant slenger på noen til så får jeg frem en stemning eller en vag idé om noe. De aller fleste av diktene er kastet sammen på noen få minutter. Grunnen til det henger sammen med årsaken til at jeg nok aldri blir noen stor skribent - jeg er så dårlig på å drøvtygge ting og redigere meg selv. Ting må ut med en gang, så det blir ofte ganske røffe kanter på ting.

Jeg skal prøve å sette meg ned litt oftere og skrive lengre innlegg om andre ting samt flere historier, men tidsklemma har satt klørne i meg, spesielt etter at Dragon Age 2 kom ut og jeg oppdaget Pretty Little Liars :-) Hvis jeg hadde noen stor tro på at jeg skulle skaffe meg eller hadde en stor leserskare, så skulle jeg forsøkt å ha litt mer fokus her, men bloggen er fortsatt mest for min egen del, et sted å dytte ut ting jeg ikke kan sitte inne med. Et eksosrør for den lille kreativiteten jeg sitter inne med. Jeg har for øvrig kanskje 50 utkast jeg ikke har lagt ut her, noen av dem ganske lange, men de krever en del bearbeiding og det er som sagt ikke min sterkeste side (min svakeste kanskje, rett etter tennis og sang?)

Jeg har nylig laget en speilside til denne bloggen hvor jeg skal legge ut det samme innholdet som jeg legger ut her. Hvorfor? Fordi navnet på denne bloggen er så tungvint at ingen husker det - derfor fabularasa.blogg.no
Men den bloggen er rævstøgg, så enn så lenge foretrekker jeg blogspot-adressen :-) Og kjenner jeg meg selv rett, så blir den liggende mye i dvale.